Tenkte jeg faktisk skulle skrive litt om hva som skjer i hode mitt om dagen, jeg mener at høsten er den beste tiden på året. Da har man virkelig mulighet til å tenke over hva som faktisk skjer. Satt å så på et program på tv i dag, “unge mødre”. Å da tenkte jeg, “herregud, for et liv”! Tenk å være mor til ei på tre år når man er 17 år selv! Men tenk å tilfeldig, at hun har blitt mor og jeg er blitt den jeg er. Livet er fylt med tilfeldigheter. Det kunne vært omvendt (sånn teoretisk sett).
Noen ganger tar jeg med i det når jeg sier, “jeg er så fattig”. Jeg er jo ikke det!!!! Hvorfor si slikt når man ikke er det. Jeg har jo alt jeg kan ønske meg, jeg har verdens beste kjæreste, samboer og ikke minst venn! Jeg tror at kjærlighet handler om et evig vennskap, sånn for å sette det på spissen. Ingen kan være ny forelsket hver eneste dag, ingen kan ha det bra hver eneste dag, og ingen kan være beste venner hver enest dag. Når jeg tenker på et bra forholdt, tenker jeg akkurat slik, et evig vennskap fylt av kjærighet.
Jeg og Espen krangler noen ganger så huset nesten faller sammen, men vi blir jo bare sterkere av det, og mer glad i hverandre. Og vi setter mer pris på hverandre. Jeg mener det er viktig å kunne uttrykke seg når man er i et forhold, er altfor mange som drver å “skjuler” de negative sidene ved forholdet. Hva er vitsen med det, ingen er perfekte, alle kan ha dårlige dager. Det gjelder oxo i et forhold. Jeg har troen på at motgang gjør man sterkere! Vi har hatt våre dager, absolutt, men vi finner alltid ut av det, og vi klarer å takle dårlige dager… Det er det jeg kaller et sterkt forhold! hmmmm.. ikke misforstå, jeg mener ikke at vi er perkefte altså:D
Men litt tilbake til tilfeldigheter, hvorfor jeg ikke blei mor som 15åring, hvorfor blei jeg den jeg er i dag. Jo mye av det ligger i at jeg lenge lenge har hatt et mål om at jeg ville ha meg en utdannelse, men det skal være sagt at jeg ville ha barn før jeg var 19 oxo da;) Er veldig glad jeg valgte utdannelse, jeg må si det.
Vi fikk besøk at motpartens forbund her om dagen, herregud jeg blei så vanvittig sur. Tror du ikke ho kjerringa stod å “rakket” ned på både vernepleiere og hjelpepleiere rett forand meg og min gode hjelpepleier venn!! Fy fader, har tenkt mye på det i det siste. Hvorfor tråkke på andre for å få frem seg selv, syns kansje det sier litt om vedkommende. Er synd at det har blitt en kampe mellom sykepleiere, vernepleiere og hjelpepleiere, sammen er vi jo såå sterke. Å vi trengs jo alle sammen, ingen vil jo klare seg alene!! Har snakket mye om dette besøket på jobb, alle i rommet følte seg tråkket på, å sånn skal det ikke være på en arbeidsplass.. Alle burde få lov til å være stolt av yrkesvalget de har tatt, ingen har rett til å tråkke på den stoltheten.
Jaja, det var litt frustrasjon og litt høst tanker:D Hverdagen er ikke bare lett bestandig, men det skal den ikke være heller=) Håper alle kjente har det bra, å at dere går noen fine høst dager i møte:D
Klem fra Åshild:D
2 kommentarer:
Koslig! Håper dere har en fin høst i Porsgrunn. Klemmer
Ok, dette kommer du ikke til å like... men du er litt lik meg:) Sånn i forhold til høsten og tankefullhet. Du har virkelig gjort noen utrolig gode valg her i livet, og ja, jeg er også glad for at du valgte utdannelse fremfor å bli tidlig mor :) Og så er jeg overbevist om at du kommer til å bli en svært så god mor en dag :) Og at du er en god vernepleier tror jeg de fleste du jobber sammen med kan skrive under på ( hvis jeg hadde jobbet med deg hadde du jo foreløpig vært sjefen min, så jeg måtte vel bare fint ha skrevet under jeg også;) Håper dere har gode dager!!! Hils så masse til Espen!
Klem, meg
Legg inn en kommentar